DeHavilland DH 114 Heron 1B

Heron fløy første gang i 1952, og var en videreutvikling av det mindre DH 104 Dove. Flyet var konstruert for å ta 1,5 tonn frakt og passasjerer på strekninger opp til 600 km. Det ble produsert i 14 år, og det ble bygget ialt 148 eksemplarer.

Muséets Heron ble første gang registret i 1953 hos Garuda Indonesian Airways. Garuda brukte flyet på ruter fra Djakarta til ulike steder i Indonesia. I 1956 ble maskinen solgt til England, hvor det ble brukt av Morton Air Services på ruter fra London til bl. a. Rotterdam, Guernsey og Jersey. I 1972 ble det kjøpt av Fjellfly i Skien, og registrert som LN-BFY. Planen var å sette det inn i innenlandstrafikk. Imidlertid gikk Fjellfly konkurs, og flyet ble stående på Geiteryggen, hvor flymuséet anskaffet det i 1984. Etter restaurering ble flyet malt i fargene til Braathens SAFE.

Braathens SAFE var på midten av 1950-tallet den største operatøren av Heron. Flyene  ble kjent som «Luftbussen» og trafikerte ruter fra Oslo til Stavanger og Trondheim, med en rekke mellomlandingsplasser.